Fokus på Iran

Jeg har kanskje glemt å nevne at det er en delegasjon på ca 20 fra Norge. Disse er representanter fra ulike organisasjoner fra det sivile samfunn, rekruttert og ledet av Nei til Atomvåpen.

I dag tidlig møttes vi i styrtregn et kvarter før FN åpnet for å passet vårt så raskt som mulig. Slik ble det ikke. Søkkvåte ventet vi mellom 4 og 5 timer, først utendørs, senere i resepsjonen. Selv hadde jeg med meg Krig og Fred av Tolstoj så var glad for en mulighet til å få lest litt.

De første tre dagene skal vi være i General Assembly Hall, det store gule og grønne rommet. Ulempen med å være der er at vi ikke får tilgang til innleggene ettersom de bare distribueres på bakkeplan, mens vi er på balkongen. Da vi kom inn var Mahmoud Ahmadinejad helt på slutten av sitt timelange innlegg. Visstnok handlet innlegget atomvåpenstatenes dobbeltmoral, samt retten for alle til sivil kjernekraft for ALLE. Intet nytt med andre ord.

Etter lunsj har det derimot vært mer futt. Særlig var det et spenstig innlegg av Hillary Clinton. På den ene siden kom hun med veldig skarp kritikk av Iran og Nord-Korea, og siterte Obamas: ”Rules must be binding, violations must be punished, words must mean something”. Samtidig var hun veldig klar på at USA var klare til å innfri sine forpliktelser, og at de allerede hadde begynt å gjøre dette gjennom nye START og NPR, Sikkerhetsrådets resolusjon i høst, og dette siste stuntet som gjøres offisielt i dag; USA’s totale atomvåpenlager, samt antall destruerte stridshoder siden 1991. (Hele innlegget legges sikkert snart ut på www.reachingcriticalwill.org/)

Jeg var forberedt på at Iran kom til å bli et viktig tema her, men er allikevel overrasket over hvor sterkt fokus det har vært på dem. Hvert innlegg så langt har nevnt dem, hvorav flere, som Clinton, har kommet tilbake til det flere ganger. Vet ikke hvor godt det lover for konferansen hvis Iran er så lite hjelpsomme som de ga uttrykk for i formiddag…