Mitt navn er Kirsten Strømme, jeg er 23 år i et par uker til, og har vært student ved Det Medisinske Fakultet i Oslo siden høsten 2006.
Jeg ble introdusert for Norske Leger mot Atomvåpens (NLA) studentgruppe MedFred i andre semester og har vært aktiv i Oslo-gruppen siden. Ifjor var jeg så heldig å få dra til NPT PrepCom i New York, og synes det var utrolig lærerikt. Etter det har jeg vært med i MPI gruppen, en liten uformell koordineringsgruppe for Nei til Atomvåpen, Pugwash og NLA, i tillegg til fortsatt deltagelse i studentgruppen, som bl.a. arrangerte europeisk studentmøte i Oslo denne måneden. Jeg er veldig takknemlig for å ha fått muligheten til å få reise til tilsynskonferansen, og håper jeg kan bidra tilbake ved å holde dere oppdatert gjennom denne bloggen.
I opptakten til konferansen har en liten gruppe med utspring i MPI gruppen lagt ned mye arbeid i å få med representanter for sivilsamfunnet på et brev til UD med krav om hva en tilsynskonferanse skal inneholde for å kunne kalles vellykket. Som kjent står det i regjeringens Soria Moria II erklæring at om tilsynskonferansen mislykkes vil de vurdere andre alternativer enn NPT i det videre arbeidet med atomnedrustning, bl.a. å begynne forhandlinger om en egen atomvåpenkonvensjon.
Dermed er det essensielt å definere hva som ligger i ordet vellykket, noe statssekretær Gry Larsen understreket da hun mottok brevet i UD mandag 26/04, som var signert av hele 44 organisasjoner og bedrifter. Blant disse er det både bredde og dybde. En stor glede er at bredden er større enn noen gang tidligere (blant annet Storebrand og Politiets Fellesforbund), men det er også svært gledelig at vi har fått med oss tunge organisasjoner som Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp. Takk til alle for inspirerende arbeid som helt sikkert kommer til å kaste av seg i tiden som kommer, og spesielt til Torbjørn Graff Hugo som har vært primus motor i dette arbeidet.
Slik jeg, med flere, ser det, er det i hovedsak tre mulige utfall av årets tilsynskonferansen. Det første, og det mange med meg frykter mest, er at vi ender opp med et sluttdokument som alle kan enes om, men som egentlig er intetsigende og lite forpliktende. Med et slikt utfall vil vi sannsynligvis ikke få utnyttet det vinduet som nå midlertidig er åpent. Det andre er at konferansen mislykkes helt. I så måte vil Norge med flere se seg om etter andre redskaper, hvorav konvensjon er det foretrukne fra vårt ståsted. Og til sist, skulle vi til all overraskelse få et godt og ambisiøst sluttdokument med forpliktene tidsrammer for nedrustning og med en plan full avvikling av atomvåpen, ja da er jo ingenting bedre enn det. Det blir spennende å høre om våre internasjonale kolleger tenker likt som oss, foreløpig har jeg i hvert fall følelsen av det.
Jeg drar over fredag 30. april og skal prøve å holde dere så oppdaterte som mulig de halvannen ukene jeg er der til Vegard Lundevall fra MedFred Bergen tar over for meg. Jeg skal prøve å få skrevet i hvert fall én post om dagen, forhåpentligvis flere. Neste post blir nok på lørdag, da er det heldagsseminar med Peace and Justice Now i Riverside Church, og Ban Ki-Moon skal holde avslutningsinnlegget.
Jeg tar gjerne imot tilbakemeldinger på om jeg skal skrive mer om enkelte ting, legge ut flere linker osv!
Nå må jeg tilbake til alt som skal fikses før avreise..
